Noe av det vanligste vi møter i terapirommet er par som ser ut til å krangle om de samme tingene om igjen og om igjen til det negative og destruktive overtar all kommunikasjon. Følelsene som overtar er ofte sinne, frustrasjon og maktesløshet. Noe i oss ønsker at den andre parten skal gjøre noe annet slik at vi slipper å kjenne på disse vonde følelsene. Vi blir ofte mer og mer fokusert på den andre og spesielt alt den gjør galt. Jo mer vi fokuserer på den andre, jo mer håpløst blir det.

Etter at forelskelsen har stilnet i et parforhold, er det som et nytt forhold starter. Dette forholdet kan aktivere følelser fra vi var barn. Det kan være følelser vi kjenner eller følelser vi ikke har klart å kjenne på før, slik at de virker helt ukjente for oss. Noe får oss til å kjenne oss som barn igjen, og ofte agerer vi som barn. Tydelig for omgivelsene, men mindre tydelig for oss selv. Det er her vi kan havne igjen og igjen. Det partneren kan gi oss mulighet til er å bli bedre kjent med egne følelser og opprinnelsen til dem – dersom vi klarer å snu oppmerksomheten til oss selv og våre følelser. Gevinsten ved å slippe til følelsene som er vonde og derfor ofte fortrengt eller fornektet, er en bedre kontakt med oss selv og større valgmulighet for adferd og kommunikasjon. Kontakten med den andre vil også bli bedre, og over tid gir det mer energi og flere gode opplevelser.

Dette er ikke enkelt. Det krever en årvåkenhet i kjente situasjoner og en vilje til å kjenne på det som skjer med en selv – ikke med den andre. Hvilke følelser kjenner jeg på? Hva ligger under? Hva minner det meg om? I hvilke andre situasjoner har jeg kjent det samme tidligere? Klarer jeg å akseptere og anerkjenne disse følelsene eller vil jeg helst unngå dem? Avvise dem som irrasjonelle? Det kreves ofte hardt arbeid å gjøre denne jobben. Når vi begynner å få kontakt med egne følelser, kan vi starte med å dele dem med partneren i JEG-form. Jeg føler ……. Jeg kjenner …… På denne måten kan vi dele sårbarhet og skape et intimt forhold. Det er ikke enkelt, og det krever at begge parter ønsker å gjøre sin jobb. Det krever disiplin i å lytte til den andre – aktiv lyttende med hjerte. Fokus på den andre når den formidler noe (ikke seg selv). Du kan registrere hva som skjer med deg, men det er den andre som skal ha oppmerksomheten når den deler.

Det kan være at det dere opplever som vanskelig, nettopp er det som kan fortelle noe om hva dere trenger å utvikle for å skape en nærere og mer kjærlighetsfull relasjon. Dette kan det være godt å få hjelp og støtte til.